Jesus stiller stormen

Jesus stiller stormen
Kjære søsken i Kristus vi leser Guds Ord:

I Mrk4: 35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» 36 De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med. 37 Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. 38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. 40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»(Mrk.4:35-41)

Når vi leser dette kontekst, da ser vi at disipler mangler en viktig ting, nemlig troen. Faktisk til denne tiden allerede disipler var sammen med Jesus ca.2år. Og på en måte jo mer og jo lengre man blir med Jesus, desto mer åndelig måtte disippel/disipler være. Her er Jesu ord til sine disipler: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» Så tro i Gud og i Kristus bringer ro. I Lukas leser vi Herrens ord: «Hvor er deres tro?» (Lk.8:25)

Dette betyr at Jesus forventet mer tro hos disipler. Spørsmålet ikke gjaldt om disipler hadde tro eller ikke. Tro de hadde. Men hvor befant seg deres tro midt i stormen? Akkurat når en sterk tro trengte de – midt i krise, midt i stormen, midt i bølger, da akkurat der deres tro var så lite. Ja de hadde tro, men ikke nok til å gå over stormen, til å passere over stormen. Da hva var deres problem? For Herren sa til sine disipler: ”La oss sette over til den andre siden av sjøen”. Herren samme med sine disipler ønsket å sette over til den andre siden av sjøen.

På en måte Jesus var i båten sammen med sine disipler og da spørsmålet er hva kan forstyrre til å krysse dem andre siden av sjøen? Hva var problem at disipler hadde et lite tro og ikke nok til å gå gjennom stormer? All grunn var i det at disiplene kjente ikke nok Herren og Mesteren JESUS KRISTUS. På en måte disipler kjente og samtidig ikke kjente Mesteren. Hør hva disipler sier når stormen ble stillet av Herren. (v.41) Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er Han? Både vind og sjø adlyder Ham!»

  Disipler kjente ikke Jesus slik de måtte kjenne Ham nok. Kjære venner helt derfra vi må starte, nemlig: fra klar og nok gjenkjennelsen til vår Mesteren og Herren Jesus Kristus. Med andre ord å kjenne Mesteren vår nok og i alle situasjoner for når vi møter situasjoner da troen vår blir nok stor(ikke lite troende som Herren sa til disipler) til å passere store bølger.

Styrken av vår personlige tro direkte avhengig av det hvordan kjenner vi Kristus i realiteten.

Apostel Paulus han forstått dette og til Filipperne han skriver: 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.  8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus (Fil.3:7-8).

Kjære elskede dette er kjerne å kjenne nok vår Herren og Mesteren Jesus Kristus. Vår kjennskap av vår Frelseren den skal gi styrke i ulike situasjoner.

Men for dem som ikke kjenner Kristus dette gjelder ikke hele tatt fordi de må ta imot Kristus i hjerte. Et menneske som ikke født på nytt kan ikke kjenne Kristus Jesus i realiteten. For dem som er ikke født på ny Jesus sier: ”Dere må bli født på ny” (Jn.3:7).

Kun den som tar imot Kristus og det Kristus gjorde på Golgata, kun den kan kjenne Kristus sin Mesteren. Det er helt garantert at den som ikke omvendt seg og ikke tatt imot Kristus som sin Personlig Frelser, den kan ikke kjenne Kristus personlig. Dette er faktisk begynnelse for hver synder, hvor DHÅ åpenbarer Kristi personlighet. Men se: det betyr ikke om at den som tar imot Kristus, den med en gang kan vite alt om Jesus og kjenne Jesus helt. Selvfølgelig ikke. Fordi dette er første møte med Herren, første kjennskap. Men dette er nødvendig for å kjenne mer JESUS.

I Johannes Evangeliet kap.1 leser vi:     43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.» (Jn.1:43-51)

Apostel Paulus vil kjenne Kristus slik, som Kristus kjent ham(Paulus). Se hva Paulus skriver:     7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.  8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus  9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Videre vers om å kjenne Kristus: 10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!

Deretter Paulus skriver om modenhet(v.15) og om høye åndelige nivået hvor Paulus sin ønske er å kjenne Kristus slik som Kristus kjenner Paulus (v.12). og å fortsette i samme spor i å vokse i kjennskapen.(v.15)

Fram mot målet
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. 15 La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. 16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! (Filip.3:7-16)

Vers 12 også oversettes slik: slik som Kristus nådd Paulus, Paulus også ønsket å nå Kristus… Dette er helt en høyt åndelig nivået i å kjenne sin Skaperen, Herren og Mesteren Jesus Kristus. Og til og med Paulus kaller brødrene i Filippi å tenke slik (v.15) og til og med om noen ser annerledes på noe, skal Gud gi klarhet(åpenbare, skal gi kjennskap) også i det.

Men også å si med åndelig Kanaansk språk, til en stor beklagelse det er mange Guds barn i dag som stoppet der. Hvor? Akkurat i første kjennskapet av Jesus. Nemlig at de tatt imot Kristus som sin Frelser. Men Kristi vilje er ikke at de skal bli kjent med ham bare en gang, ikke bare et møte(et kjennskaps møte) men at de skal gå videre med kjennskapet. Om du vil vite det, da det er Kristi vilje at hver den som ble kjent med Kristus skal bygge opp sin kjennskap til Jesus livstid. Skal fortsette og fortsette å kjenne Jesus.

Elskede hvor viktig at kjennskapet til vår Mesteren Jesus Kristus skal vokse alltid. Men akkurat der mange stille spørsmål: Hvordan jeg kan kjenne Kristus etter første møte med Ham?!

Interessant at før dette kapitelet, før stormen, vi leser i Matteus Evangeliet om å følge etter JESUS gjennom å høre Guds Ord og følge Jesus gjennom å bygge sitt liv etter Guds Ordet. (Mt.7:24-29)

For at vår tro skal vokse gjennom kjennskapet av vår Mesteren Kristus da vi er nød til å følge Jesus uten våres ambisjoner og uten våres selv vilje og uten våres klager og selv pitighet. Med andre ord følg Jesus i gode dager, når sola skinner i ditt liv, men også følg Jesus midt i stormen, midt i store bølger! Følg etter Jesus når det er så lett, men også følg etter Jesus når du tror det er så vanskelig. Kast bort alle klager, for Mesteren Jesus er alltid god! Til Gud Fader og til vår Kristus og til Hellig Ånd blir all ære i all evighet.

Har dere merket kjære Kristi venner hva det står i Markus 4:36? 36 De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. I engelske oversettelsen i NIV det står: ³⁶ Leaving the crowd behind, they took him along, just as he was, in the boat. There were also other boats with him.

Listen kjære søsken: they took Him(Jesus) along, just as He was in the boat. Not just like as they think about JESUS, but just as HE WAS!!! As just HE IS!!! Halelujah.

Jesus er ikke den Personen som vi formerer i vår indre sinn. Derfor sterke kjennskapet av Jesus kommer gjennom Bible reading med inderlig bønn. Der Kristus åpenbarer seg som Han er til enkelte personer(som er ikke stolt av seg selv, men enkelt(simple), inderlig, oppriktig, gudsfryktig), den som søker Ham oppriktig og inderlig i bønn. 

Og ikke noe mer.  Så derfor veldig viktig for oss Guds barna alltid å ta imot Ham som Han er. Og ikke sette våre ekstra tanker om hvordan Han er. Og dette faktisk kan ødelegge kjennskapen vår til Mesteren vår.

Kjære venn som ikke kjenner Kristus: alt om Kristus det står i Ordet. Det gjelder ikke dine tanker om Kristus, men det gjelder hva Guds Ordet sier om Jesus, just as He is!!!

Så kjære elskede vi leser at disiplene tatt Kristus akkurat slik som han var i båten. Dette er veldig viktig og at dette er et hjørne stein til vår tro. Paulus skriver i Efes.2:20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen.(Efes.2:20)

Apostlene tok imot Kristus i sin båt som Han er. Der uten sine ambisjoner, uten sine egne ekstra tanker. Med andre ord Kristus i båten som Han er.

Vi kjære våre trossøsken må alltid uten tvil følge Jesus. Uansett hva skjer vi må være trofaste til Ham. Kristus sier: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Men hva det står før der i Hebr.kap.13:5  5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.  6 Derfor kan vi tillitsfullt si:
           Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
           Hva kan mennesker gjøre meg?

Når Kristus sa til sine disipler: ”La oss sette over til den andre siden av sjøen.» Han mente også Seg Selv. Med andre ord Han garantert, Han lovet at Han blir sammen med dem. Men hva de skal oppleve midt i havet, det han ikke sa. Og når Kristus satt seg i båten og sov: 38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten.(Mrk.4:38), da kanskje disipler tenkte nå det blir alt rolig, fordi Jesus rolig sover i våres båt! Og hvis det skulle skje en storm, da sannsynlig Herren skulle gi et beskjed for oss. Og hvis Herren sover i båten, da det er et godt tegn, da det blir rolig trip og rolig kryssing av sjøen. Og hvis det skulle skje da på en måte Herren skulle ikke sove. Slik kanskje tenkte disipler.

Nei! Alt kan skje til og med når Herren i båten våres sover.(båten er livet, båten vår er vårt hjerte). Vi må forstå til syvende og sist når vi har Kristus i vår båten(livet/hjerte), da Han er vår garantist, midt i stormer at den skal krysse og passere over store bølger og til slutt skal komme til en annen side. Disiplene måtte forstå at i båten demmes rolig sov Kreatør av hele universet. Og det er mer enn nok. Og Han Kristus kan stille hver storm om den kan bli kjempe stor.

Til apostler som var i båten sammen med Herren kom plutselig en stor storm. Apostler ikke forventet. Og de var heller ikke informert av sin Mester på forhånd. Matteus beskriver:

 Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov.(Mt.8:24). Uten beskjed, plutselig det begynte å blåse og store bølger begynte å kaste båten og stormevann begynte å fylle båten.

Vi må huske også at noen av apostlene var fiskere. Og de faktisk opplevde før mange ganger storm. Men slik storm som Matteus beskriver den kanskje de aldri opplevde. På gresk ordet stor storm oversettes som ”seismos”. (seismikk). Disiplene i båten plutselig var i seismikk område.

En stor storm. Hvordan disiplene reagerte? I helt panikk, og med ikke nok tro i Kristus, som var faktisk i båten deres. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!»(Mt.8:25). Ja de profesjonelle fiskere som sett før masse storm, denne gangen de var helt i panikk og i frykt.(frykt av bølger).

Her er et bilde: Det går en stor storm, disiplene er i båten sammen med vår Herren. Og Herren vår sover helt fredlig. Men hvordan de disipler skal handle dette? I slik situasjon de aldri har vært. Hvordan de skal reagere og hvordan de skal handle dette? Dette faktisk avhengig av hvordan disiplene godt kjenner sin Herren og Mesteren Jesus Kristus. Men de går i panikk og sier: De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»(Mrk 4:38). Gjennom dette vi kan forstår at disipler midt i krise, midt i bølger på en måte anklager Mesteren i likegyldighet, i inndifferanse og i apati. Nemlig at de disipler i fare i å drukne i sjøen. Ut i fra deres klage er Herren som ikke ser dette, ikke interessert i deres krise hele tatt, neglisjerer og helt er borte. Men ikke slik. Ut ifra klagene deres vi kan forstå slik: Det er Du Herre sa følg etter meg og det er Du sa at vi skal gå over andre side av sjøen. Men Du sover søt og fredlig i båten og Du bare sover og gjør ingenting. Og Du sover midt i det når bølger raser seg mot oss.

Men kjære elskede: kan Gud neglisjere når vi er i stormer? Kan Gud blir helt borte i stormen? Gud som for oss ikke sparte Sin Sønn er Han skal neglisjere oss Guds barn? O nei! Hvordan vi kunne tro at Den som startet i oss gode ferdiglagte gjerninger kunne ikke fullføre dette til ende?!

Kjære søsken i Herren, hvordan kjenner vi Jesus? Fra dette går vår tillit og ifra dette går vår personlige tro i vår Herren Kristus Jesus.  Ap.Paulus skriver til Filipperne:   Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.(Fil.1:6). Se Paulus sin tro: jeg er trygg på skriver han. Og Paulus sin trygghet i Kristus. At Kristus svikter ikke. Tvert imot at Kristus som begynte sine gode gjerninger i oss alle skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.

Så derfor våres trygghet avhengig av hvordan kjenner vi Kristus, Kristus gjennom Guds Ordet.

Det er Han vår Herren Kristus sa at vi skal krysse sjøen og skal nå den andre siden av sjøen for å si med vår Kanaanske språket. Og Han er i våres hjerter, da er ingen plass til fortvilelse?! Han har lovet: at Han skal ikke forkaste oss og forlate oss!

Jeg kan ikke tillate i min sinn slike ting: Etter alt som Kristus har gjort på Golgata, etter at Han ga Seg Selv og entret i våres hjerter, hvordan Han kan svikte. Hvis vi Guds barn som er ufullkomne ikke svikter Ham, hvordan Han som er Trofaste vår Skaperen, som er mer større i alt og til og med i Sin Trofasthet, hvordan Han kan svikte?!

Paulus skriver til Korintere: 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. (1Kor.10:13).

Kjære min søsken i troen Gud er trofaste, Kristus er trofaste. Vi har en sang: Stor er Din Trofasthet.

Elskede, når vi møter det som vi ikke regnet med på forhånd, da betyr det at Gud og Frelseren vår Jesus Kristus er neglisjert oss? Selvfølgelig Nei! Dette Han tillat for at vi ikke bare tro i sole rik sunshinings dager, men også at vi skal tro i Herren vår i stormen.

Hvordan reagerer vi og handler vi, når vi møter store bølger? Hvis mister vi våres hoder, vår sinn og går helt i panikk når vi møter bølger, da dette er jo en bevis på at vi ikke kjenner nok Herren Selv og deretter ikke vi kan stole nok på Ham. Hvis Herren er i båten våres, da kan denne båten gå i stykker? Kan denne båten senke i havet, når Jesus er i båten? Uansett om det er helt maksimalt seismikk bølge og havets område, det gjør ingenting, når Jesus er i båten! La de store stormer kan slå båten våres, la de stolte bølger kan gjøre hva de vil, men stormer og bølger ikke lykkes fordi vi Guds barn har vår Herren og Mesteren Jesus Kristus i båten vår.

Ap.Paulus skriver til Romerne 8: 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet:
           For din skyld drepes vi dagen lang,
           vi regnes som slaktesauer.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Se kjære elskede søsken i Kristus: ingen nød(v.35) både finansielt eller en annen nød kan skille oss fra Kristi Kjærlighet. Se heller ikke angst(v.35). Angst er forferdelig og onde sykdom som stjeler menneskes indre gleden. Men hør Guds Ord: at til og med angsten kan ikke skille deg fra Kristi kjærlighet. Ser du kjære min Kristi venn i de versene Kristi trofaste hjertekarakter og hans bankende hjerte mot deg?! Ser du det gjennom de versene?!

Se videre: eller noen makt kan skille oss fra Kristi kjærlighet. (v.38)

Faktisk faktum om at Kristus som sovet i båten var garanti om at båten skal komme trygge i en annen side, dette måtte disiplene tro på!  Disiplenes hjertets rop: Herre frels, vi går under! – på en måte er helt inderlig, men til slutt er det ikke helt riktig, fordi Jesus sa: Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Ikke rett også fordi de så Kristus, men ikke så i Kristus Guddommelighet, nemlig at Han er Gud og at Han kan stille stormen! Og prinsipielt og oppriktig troen er at hvis vi disipler går under, hvis båten skal senke, da Herren også der i båten, da på en måte Han også skal sammen med oss skal senke. Men det blir aldri sånn! Herren aldri senker seg, heller ikke tillater dette! Verden kjenner ikke Kristus, det vet vi Guds barna, men verst er en annen ting at Guds barna ofte ikke kjenner nok sin Mester! Derfor når man ikke kjenner nok Kristus, da troen blir også ikke nok til å gå over bølger!

Som Guds barn jeg inderlig tror at når jeg leser denne konteksten, da jeg forstår at i bak av store seismiske bølger det står også ondenes herre, nemlig djevel. Mange dette ikke forstår, til og med dette er gjemt fra mange våre kristne søsken. Men som Guds barn jeg tror at uansett hvor store bølger kan det bli, allikevel Gud er mye større.  Vår Herren Jesus Kristus er mye større enn ondenes herre som kan sende seismiske stormer. Og Kristus vår Herre, han er alltid trofaste mot oss Guds barn. Når Jesus sa: vær stille til bølger, da Jesus sa samtidig til ondenes herre under himmler: vær stille! Og resultatet ble at bølgene var helt stille.

OOO hvor mye i livet vi møtt store bølger og tenker at bølgene skal senke båtene våres. Hvor mye i tårer og i bønn ropte vi Guds barna, men samtidig kanskje opplevde at Herren som ikke hører, eller er langt borte fra deg.

Verden forfølger våre kristne trossøsken (direkte og indirekte) og i noen steder kirke bygninger reves med bulldosere, og stadig kommer i verden et system som er mot Kristus og mot oss kristne og det ser ut mer mørkere og mørkere og mange tror nå det blir ferdig og hvor ofte vi ber om at vi går under!

Er tro roper slik? O nei, det er faktisk kanskje vi lite troende! Men full tro kjære trossøsken singer:  I Know Whom I Have Believed. (Text: Daniel W. Whittle
Music: James McGranahan )

Ap.Paulus skriver til Timoteus: 12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer. (2Tim.1:12)

 Guds Rike skal stå for ever and ever! En dag verden skal forgå, etter at vår Herren Jesus Kristus skal komme og hente oss. Og da det blir evig Kristi rike i himmelen, i det Nye Jerusalem.

Husker vi Job. Hvor operert djevel mot Jobs liv? På en klikk Job mistet alt! Men Gud til slutt velsignet Job, slik som han var mer velsignete enn før.

Men i vår konteksten vi ser Jesu disipler i båten. Det er faktisk om du vil si i båten var Jesu Kirke. Han ikke tillater at båten (Kristi menighet) skal senke uten om å nådde en annen side.

Kjære søsken når Kristus sover i båten vår i våres hjerter, da det er faktisk et kall for oss om at vi skal tro i slike tider også. Slik tro belønnes av Herren hvor man uansett tror om det er helt mørk rundt omkring.

Se på Paulus og Silas. Når de var i fengselet. Tror dere at Paulus’sin omstendighet i fengselet sammen med Silas var lett enn andre apostler som var i båten og som opplevde stormen?

Vi leser i Ap. Gj.16: 22 Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og dommerne fikk klærne revet av dem og befalte at de skulle piskes. 23 De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt. 24 Da han hadde fått denne ordren, kastet han dem i det innerste fangehullet og låste føttene deres fast i blokken. (Ap.16:22-24)

Hør kjære min søsken i Kristus, at til Paulus også skulle virke at Kristus er sovet!!! Kristus Selv sendt Paulus til Europeiske kontinentet, men uansett det skjer uforståelig ting for ham og til og med uventede ting. Dette vi forstår etter at leser vi Paulus sine brev og Ap.Gj. Og det skjedde i Paulus liv også som i andre apostlenes liv – uventende.

Rundt omkring er mørk! Leser vi om at Paulus klaget til Herren som andre apostler klaget? For eksempel: Herre frels oss, vi går under! Leser vi slik i Paulus sitt liv? Ooo nei, kjære søskene! Men tvert imot leser vi: Ap.16:25 Ved midnattstider(når er helt mørkt) holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. Er dette ikke fantastisk at midt i vanskeligheten, midt i mørke de bare hold bønn og sang til Gud?! Paulus sammen med sin medarbeider de ikke klaget til Gud om at de ikke fortjente slik omstendighet. Men tvert imot de hold bønn og sang. Fantastisk! Paulus ikke klaget, at Gud Far og Kristus er likegyldig til deres lidelser. Nei, men de sang i fengselet. Paulus hold sang i fengsel. Hvor mange trossøsken i dag tenker i sitt indre at å synge til Herren er ikke like åndelig som å forkynne eller å be?!  Den som tror slik de gjør en feil. Paulus hold både bønn og sang i fengselet. Og hva skjedde etterpå? Da Gud ristet jorden for å frelse Paulus og Silas ifra omstendigheter.

Kjære søsken, i klagene Gud kan akte, men til slutt Gud kan si sterke ord mot klaging. Men når man synger og ber som Paulus gjort, da Gud kan riste hele situasjonen og kan frelse med sin Hellig Ånd. Og resultatet at Gud sendt omvendelsen til de som var i fengselet og fengselssjefen med hele sitt hus omvendt seg.

Gud er nøye med alt og er klar til å hjelpe alltid. Oppmuntrende ting er at når du er Guds barn, da Gud hører deg. Kristus alltid hører bønn av hvert sitt barn. Kristus kan påvise sitt barn om lite tro, men til slutt vannlig Han skal gi miskunnhet, fordi Han er Kjærlighet og trofaste. Kristus Han i går, i dag og i evig tid Han er samme.

I soleklare dager i våres liv Han er trofaste og til og med i mørke dager, han er samme og til og med i storme dager han blir det samme. Han hører alltid deg og meg min søsken i Kristus. Han forlater ikke deg, han elsker oss.   

Må Gud rikelig velsigne deg, Amen